I Bolivias nye grunnlov kan man finne 95 artikler som referer til de fundamentale menneskerettighetene til ethvert individ. Dette er et stort framskritt når det gjelder konstitusjonaliseringen av menneskerettigheter sammenlignet med den tidligere grunnloven som kun inneholdt 11 artikler relatert til menneskerettigheter. Det snakkes ofte om menneskerettigheter, men hvilke rettigheter referer man til? Begrepet ”menneskerettigheter” viser til de grunnleggende rettigheter som tilfaller ethvert individ uavhengig av opprinnelse, kjønn eller religiøs overbevisning. Disse rettighetene er den naturlige grensen for statens utøvelse av politisk makt, og de pålegger staten visse forpliktelser ovenfor menneskene når det gjelder deres generelle velferd. Dette kommer til uttrykk i en rekke rettigheter, blant annet i rettighetene til helsevesen, vann og kosthold, sosial sikkerhet, utdanning og jobb. Staten skal beskytte disse menneskerettighetene og legge til rette for en politikk som muliggjør den frie utøvelse av menneskenes fundamentale rettigheter. Jeg har hatt gleden av å være med på et kurs ved Universitetet Franz Tamayo ”Grunnlovsrett og Menneskerettigheter i lys av den Nye Politiske Grunnloven av Staten”. Dommer José Antonio Rivera Santivañez har analysert hvilke framskritt, dog også ulemper, den nye grunnloven fører med seg for den bolivianske befolkningen. Jeg vil gjerne sette spesielt fokus på innlemmelsen av rettigheten til vann i den nye grunnloven, et tema som er kontroversielt både i latinamerikansk og internasjonalt perspektiv.
World Water Forum 2009
Under det femte World Water Forum i Istanbul mellom 16 – 22 mars 2009, gikk Bolivia, Argentina og Venezuela i spissen for at man skulle slå fast at adgangen til rent vann er en menneskerettighet. Grunnet interessekonflikter, som etter min mening kun kan være av økonomisk sort, fikk de ikke medhold. Bolivia er det eneste landet i Latin Amerika som innehar rettigheten til vann i sin grunnlov, og en av grunnene til at de befinner seg i ”la vanguardia” (i fremste linje) på dette området, er muligens minnene fra Vannkrigen som utartet seg i Cochabamba i år 2000.
Implementeringen av grunnloven
Når det gjelder utarbeidelsen av nye lover med base i den nye grunnloven, vil dette mest sannsynlig finne sted i løpet av 2011. Selv om dagens grunnlov vektlegger rettigheten til vann, er det fortsatt en stor del av befolkningen i rurale strøk som lever uten tilgang på rent vann. Et av problemene er at befolkningen bor spredt i rurale strøk, noe som gjør prosessen ved å bygge vann-nettverk til en ressurskrevende affære. Dog, innlemmelsen av rettigheten til rent vann er et skritt i riktig reting. Implementeringen av grunnloven er en tidkrevende prosess, men vi må bevare håpet om en gradvis forbedring av levevilkårene.